«Jeg er veldig engasjert i å løse ILD-gåten»

Den belgiske professoren Wim Wuyts gjorde deler av utdanningen i lungemedisin ved Royal Brompton-sykehuset i London (Storbritannia). Der ble han trollbundet av mysteriene rundt interstitiell lungesykdom (ILD). Han er for tiden ansvarlig for ILD-avdelingen ved universitetssykehuset i Leuven, og han har tatt på seg oppgaven med å skape mer oppmerksomhet rundt ILD, og det å kunne oppdage ILD-pasientene på et tidlig stadium. «Jeg tror vi er helt i begynnelsen av en revolusjon innen behandlingen av ILD.»

Engasjert

«Jeg er lidenskapelig engasjert i ILD», sier Wuyts, «noe som delvis skyldes de store framskrittene innenfor dette feltet.» Wuyts begynte å jobbe med ILD for ti år siden. Den gangen var det lite kunnskap om sykdommen. «I den tiden var det veldig vanskelig å skille mellom de forskjellige sykdommene som kommer inn under ILD-begrepet. Alle ILD-pasientene fikk den samme behandlingen, og flere av dem ble fort mye dårligere. Jeg var heldig som fikk gjennomføre deler av utdanningen ved Royal Brompton-sykehuset i London, ved siden av utdanningen ved universitetssykehuset i Leuven, og det var der jeg først ble kjent med mysteriet med å skille mellom disse tohundre forskjellige sykdommene.» I årene som fulgte, ble prosessen med ILD-diagnostisering bare bedre og bedre, noe Wuyts var veldig glad for å se. «Det er stort å se hvordan vi behandler pasienter med idiopatisk lungefibrose (IPF) så mye bedre nå, og vi ser hvordan de kan opprettholde rimelig god livskvalitet mye lenger enn de gjorde for ti år siden.»

Mer bevisstgjøring

Ifølge Wuyts er noe av det som er så synd med ILD, at det ikke nødvendigvis ringer noen bjeller når pasienten blir informert om diagnosen. De fleste er redde for lungekreft og blir ofte lettet når de får høre at det er en annen diagnose. «Men de forstår ikke at de har en sykdom som kan være minst like aggressiv som lungekreft», sier Wuyts. «Pasientene innser dermed ikke helt hva sykdommen innebærer.» Denne usikkerheten skaper frykt og er ifølge Wuyts en av grunnene til at det må skapes mer bevisstgjøring rundt ILD. «Vi prøver å endre forståelsen av lungefibrose som en ukjent sykdom, mot et begrep om at det er an alvorlig sykdom der det dukker opp stadig flere behandlingsmuligheter.»

Vi må også øke den generelle bevisstheten omkring ILD i helsesektoren

Men det er ikke bare pasientene som trenger mer informasjon, hevder Wuyts. «Vi må også øke den generelle bevisstheten omkring ILD i helsesektoren. Når fastlegen for eksempel hører små knitrelyder på begge sider under lungeundersøkelsen, og hjertesvikt og infeksjon er eliminert, burde legen vurdere om det kan være en form for lungefibrose. Alle leger må vite at ILD er en alvorlig tilstand som må undersøkes nærmere av en lungespesialist.» Ifølge Wuyts er det viktig for behandlingen at ILD-pasientene oppdages på et tidlig stadium. «Og det er bare mulig når det er mer oppmerksomhet omkring ILD blant folk flest. Når en person er kortpustet uten at det er noen ordentlig forklaring, eller har tørrhoste som ikke kan forklares, burde vedkommende alltid henvises til en lungespesialist for å kunne utelukke lungefibrose.»

Nye behandlingsalternativer

Før det fantes behandlingsalternativer, ble det antatt at personer med sykdommer som IPF hadde tre til fem år å leve etter diagnosen ble satt. Wuyts er glad for at det nå finnes to medikamenter til behandlingen av IPF, som stabiliserer eller roer ned utviklingen av sykdommen. «Det er en fordel å ha to medikamenter, ettersom du, når et av dem på et tidspunkt blir mindre aktivt, kan prøve å bytte til det andre.» En annen positiv utvikling er muligheten for behandling av symptomer. «I 2017 skal ingen IPF-pasienter behøve å leve med følelsen av å kveles», sier Wuyts. «Det finnes medisiner som kan undertrykke følelsen av kortpustethet, og du kan prøve å kontrollere symptomene ved å administrere ekstra oksygen.» Alt i alt virker det som om Wuyts har et positivt syn på utviklingen innen ILD. «Det er veldig spennende at vi nå virkelig kan tilby personene behandling, og jeg føler vi bare er på begynnelsen av en revolusjon innen behandlingen av ILD.»