Sure oppstøt og idiopatisk lungefibrose (IPF): jakten på sikre svar

Det er fremdeles vanskelig å avgjøre om inngripen for å kontrollere sure oppstøt kan ha noen virkning på utviklingen av lungefibrose. «Nå har tiden kommet for å finne beviser», sier professor Wim Wuyts (universitetssykehuset i Leuven, Belgia) i en lederartikkel i European Respiratory Journal, tidsskriftet til den europeiske lungelegeforeningen.

Gir behandlingen av sure oppstøt hos pasienter med idiopatisk lungefibrose (IPF) noen fordeler med hensyn til IPF? Dette spørsmålet har engasjert forskere i mange år. Faktum er at det er rikelig med epidemiologisk evidens for økt forekomst av sure oppstøt hos pasienter med IPF og andre fibrotiske sykdommer. Kliniske og eksperimentelle data antyder også at dersom de nedre luftveiene og alveolene eksponeres for kroniske og gjentatte oppstøt, kan det bidra til den fibrotiske prosessen i lungene. Dataene viser i tillegg at okkult innånding kan spille en rolle i noen tilfeller med akutt forverring av IPF. Alle disse funnene støtter absolutt hypotesen om at behandling av sure oppstøt kan påvirke adferden til IPF. Så hvorfor kan vi ikke begynne å behandle IPF-pasientene for sure oppstøt med en gang? 

Det er enda ingen beviselig effekt av å behandle sure oppstøt, forklarer Wuyts.

Studiene som har evaluert effekten av behandling med syrenøytraliserende midler, viser motstridende resultater. Syrenøytraliserende midler er stoffer som nøytraliserer magesyre. «Men disse studiene med syrenøytraliserende midler var retrospektive», forteller Wuyts, «og ikke randomisert for behandling med syrenøytraliserende eller stratifisert for ubalanse i komorbiditeter. Bare de prospektive randomiserte, kontrollerte studiene vil ha potensial til å svare definitivt på spørsmålet om behandling med syrenøytraliserende midler for IPF-pasienter.» Ettersom behandling med syrenøytraliserende midler som protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister ikke undertrykker sure oppstøt, kan det være at kirurgisk korreksjon av unormale mengder sure oppstøt er riktig behandling for pasienter med IPF, for å minimere videre inntrengning av sure oppstøt inn i lungene.

Interessante funn om denne typen behandling ble rapportert i den samme utgaven av European Respiratory Journal. Forskeren Rangu og kollegene rapporterer resultater fra en studie som viste kikkhullskirurgi mot sure oppstøt (LARS) som trygt for 27 IPF-pasienter med forverrede symptomer og forverret lungefunksjon, på tross av behandling med syrenøytraliserende midler. Kikkhullskirurgi er en moderne kirurgisk teknikk der operasjonene utføres gjennom små snitt. Det var ingen akutte forverringer av IPF i perioden etter operasjonen, og det var ingen dødsfall i løpet av de første 90 dagene etter LARS. I tillegg ga prosedyren virkningsfull effekt av GOR. Det ble observert en tendens til FVC-stabilisering, selv om hyppigheten av FVC-nedgang før og eller LARS ikke var statistisk forskjellig.

Studien virker lovende, men Wuyts har flere kritiske kommentarer til den. I tillegg til andre begrensinger var studien ikke kontrollert, og pasientene var tydelig utvalgt, som bevist med at de var unge i alder og hadde relativt ivaretatt lungefunksjon. «Det er fremdeles et behov for prospektive og kontrollerte forsøk med nok ressurser for å kunne avgjøre om GOR-innrettet behandling, enten kirurgisk eller medisinsk, er nyttig for IPF-pasienter», avslutter Wuyts. 

Referanser :
Wuyts W and Crestani B. Gastro-oesophageal reflux and idiopathic pulmonary fibrosis: in search of evidence. Eur Respir J 2016; 48: 623–625
Raghu G, Morrow E, Collins BF, et al. Laparoscopic anti-reflux surgery for idiopathic pulmonary fibrosis at a single